Usminket flytter over til ny side!

Usminket.no slår seg nå sammen med bloggen 0330.no sånn at alle artiklene legges på ett sted. Alle artiklene fra Usminket postes heretter på 0330.no og alle spørsmål fra dere leserne kan rettes i kommentarfeltet under artiklene.

Vi ses på 0330.no !

P.S: Husk å oppdatere eventuelle bokmerker, følg oss gjerne på twitter og lik oss gjerne på Facebook!

-Andreas

Forskjellen på fysisk og emosjonell tiltrekning

Det er STOOOOR forskjell på å være fysisk tiltrukket av noen, og det å være emosjonelt tiltrukket av noen. Spesielt for menn. Og spesielt for menn med valgmuligheter blant kvinner.

For kvinner er fysisk og emosjonell tiltrekning to følelser som opptrer nogenlunde samtidig og som oppleves ganske uadskillelige. Du opplever at en mann som får deg til å føle deg bra og som gir deg sommerfugler i magen og et fårete smil når du snakker om han til venninner også BLIR kjekk i dine øyne. Og motsatt; er han fysisk attraktiv, nogenlunde oppegående og dere tilbringer nok tid sammen så utvikler følelsene seg i takt med at man blir bedre kjent. Problemet er at mannehjernen er litt kjip på akkurat dette punktet.

Det er fullt mulig for en mann å være FYSISK tiltrukket (synes at du er pen), PSYKOLOGISK tiltrukket (synes du er spennende som person og kompatibel med verdiene hans), uten at han nødvendigvis føler sug i magen, klump i halsen og sommerfugler i magen når han tenker på neste gang dere skal møtes (emosjonell tiltrekning).

Og der har du NOE av forklaringen på at menn er "forvirret" over hva de føler. De kan være tiltrukket, samtidig som de IKKE er tiltrukket. Kombinér det med et elendig ordforråd rundt eget følelsesregister og du har oppskriften på veldig mye rar dobbelkommunikasjon menn holder på med.

-Andreas

Sjekkekurs for jenter?

Vi har fått en tilbakemelding fra en deltager på kurset vårt:

Hei igjen!

Jeg har truffet noen, og vi har blitt kjærester. :)

Vi bor sammen, og er lykkelige. Og når vi ikke er lykkelige, så snakker vi om det som plager oss også går vi tilbake til å være like lykkelige igjen. Deilig å være i et normalt og velfungerende forhold.

Men vil bare takke dere fordi jeg lenge var på leting etter svar, og kurset jeg deltok på var det siste hinderet jeg måtte overkomme for å nå målet mitt om et lykkelig forhold med en snill, kjekk og sjarmerende mann.

/kliss over

-A

Sjekk ut og meld deg på kurset vårt i hvordan du kommer i kontakt med, sjekker opp, beholder og ikke minst; lever i et fantastisk forhold med en fantastisk mann: www.fantastiskforhold.no/kurs.html

5 dumme ting jenter gjør når de er forelska

Leserbrev:

Hei. Jeg har i 1 år vært mye sammen, det vil si hengt sammen 2-4 ganger i uken, dratt på tur, han har møtt mamma osv. Han har gitt mange ulike signaler på hva han vil gjennom denne tiden. Vi har også hatt SAMTALEN 1 gang i sommer da vi kom frem til at vi skulle Være gode venner. Men gikk ikke lange stunden Før det gled tilbake der vi var.
Jeg vet at han i løpet av den tiden han har møtt meg at han har møtt andre jenter, noe jeg synes er veldig vanskelig, men har følte at jeg ikke har kunne stilt noen krav i og med at vi ikke er kjærester. Selv om vi oppfører oss som det store deler av tiden vi er sammen. Jeg vet jo at jeg burde kuttet ut for lenge siden, men jeg har ikke orket og møtes sannheten i tryne for å si det mildt. Og har derfor slått meg til ro med å leve i en falsk lykke. 
Men i går helt ut fra ingen steder stilte han meg spørsmål om hvorfor jeg henger med han?!
Og da var vi i gang, jeg fikk sagt mitt og han sitt.
Det han sier er at han vet ikke hva han vil og at mye i livet hans er et kaos som han trenger fikse. Han har følelser og alt det tullet der. Men allikevel vil han ikke være kjæresten min. Han dro og sa at vi ikke burde se hverandre på en stund!
Men er det her liksom slutten? Jeg er jo ikke klar for dette i det hele tatt og det eneste jeg vil er å se han. Og alle cellene i kroppen min kjemper imot å ringe han for jeg vet jo at det er det mest tragiske jeg kan gjøre. Så jeg lurer på, er dette slutten mellom oss? Hvordan bør jeg forholde meg til det om jeg vil ha han tilbake?? Hilsen knust og forvirra jente

Heisann knust og forvirra jente!

Skjønner godt at dette er vanskelig og kjipt for deg. I og med at denne bloggen bestreber seg på å gi dere jenter den usminkede sannheten om hvordan menn fungerer, uten å pakke det inn i alt for mye bomull, så er det et par ting i brevet ditt vi må snakke om.

Punkt 1: Dere har holdt på i over et år, 2-4 ganger i uken, men har ikke blitt sammen.

Punkt 2: Du har latt han møte moren din, men han har ikke (hvis jeg skal tippe?) latt deg møte sine foreldre.

Punkt 3: Dere ble enige om å "bare være venner", selv om du EGENTLIG ville noe mer (eller?).

Punkt 4: Han har vært åpen på at han møter andre, og du har godtatt det selv om du ikke egentlig er komfortabel med det.

Punkt 5: Han tok "praten" om at han ikke vet hva han vil og at dere ikke bør se hverandre på en stund.

Det som går igjen i stort sett alle punktene er at du har vært alt for dårlig på å være ærlig (både med deg selv og han) på hva du faktisk vil, og at du har vært alt for dårlig til å sette grenser (for deg selv og han). Her har du en regel du kan følge neste gang du møter en fyr du liker:

Tre-måneders-regelen: Hvis man har datet i over tre måneder så er det på tide å finne ut av hva slags relasjon man skal ha.

Før det har gått tre måneder er det lov for begge parter å ombestemme seg, date andre (dersom man ikke har avtalt noe annet), få kalde føtter, nekte å prate, gjøre irrasjonelle og rare ting osv. ETTER tre måneder derimot har man etter min mening litt krav på å få ting avklart og definert. Tre måneder er plenty med tid for å finne ut om den man dater har potensiale for noe mer enn bare casual sex. Det betyr ikke at man MÅ definere ting 100% etter tre måneder, men at man ihvertfall som et minimum bør ha kommunisert hvor man står og hva intensjonen er. Og at man bør avklare om hvor vidt det er greit å date eller å ha sex med andre.

Å holde på i et år som "gode venner" er helt ok dersom BEGGE PARTER faktisk ønsker det. Hvis en av partene (du) egentlig ønsket forhold burde du vært kvinne for din hatt og avsluttet relasjonen før du bare utviklet enda mer følelser. Så klart lettere sagt enn gjort, og selvfølgelig har han også ansvar for å ikke holde på med noen han garantert har merket at egentlig ville noe mer, men i bunn og grunn har du 100% ansvar for dine egne følelser og grenser.

At du har latt han møte moren din er IKKE det samme som at han investerer i deg. Så lenge han ikke har introdusert deg for vennene sine eller familien sin er det et tegn på at han ikke har nok emosjonell tiltrekning til deg og kun møter deg fordi han er seksuelt og fysisk tiltrukket.

Når det gjelder punkt 5, så har han nok dessverre slått opp med deg på verdens feigeste måte: den hvor man ikke tør å si ifra at man ikke har nok følelser og ikke vil ses mer og later som at "det er så mye kaos i livet mitt akkurat nå". Hadde han hatt nok emosjonell tiltrekning for deg skal jeg love at han hadde holdt ut i kaoset sitt. Du har blitt dumpa, han har bare ikke turt å gi deg den usminkede sannheten.

-Andreas 

Usminket flytter til ny side!

Usminket.no slår seg nå sammen med bloggen 0330.no sånn at alle artiklene legges på ett sted. Alle artiklene fra Usminket postes heretter på 0330.no og alle spørsmål fra dere leserne kan rettes i kommentarfeltet under artiklene.

Vi ses på 0330.no !

P.S: Husk å oppdatere eventuelle bokmerker, følg oss gjerne på twitter og lik oss gjerne på Facebook!

-Andreas

Kan jeg date bestekompisen til eksen?

Spørsmål fra en leser:

Hei! Kom tilfeldigvis over bloggen deres etter ett ubetydelig Google-søk, og ble så begeistret at jeg leste meg i gjennom hvert eneste innlegg. Super blogg! Er så godt å lese dønn ærlige innlegg skrevet av menn selv, når vi kvinner ikke helt skjønner bæret. 

Vel, til poenget; Jeg er fanget i en litt (veldig) ubeleilig situasjon, og jeg trenger gode råd! For rett over et halvt år siden ble det slutt mellom meg og min ekskjæreste - vi hadde da holdt sammen i omtrent 3,5 år, men han valgte å avslutte det hele med utroskap og dårlig oppførsel. Jeg er ikke ei jente som bærer nag og ønsker dårlig stemning, så per dags dato er vi venner, og det trives jeg veldig godt med. Han er jo en god mann, men behandlet meg dessverre dårlig når det var oss - noe han angrer på i ettertid. 

Jeg har i ettertid falt litt ekstra for bestekompisen hans, og følelsene hans er gjensidige. Vi har (uansett hvor feil det måtte høres ut) alltid hatt en ekstra gnist oss i mellom, også når jeg og ekskjæresten var ett par, men selvsagt aldri gjort noe med det. For et par helger siden møttes vi på en fest, og der ble det prat etterfulgt av litt kyssing. Han er (forståelig nok) redd for å møte meg på privaten, da han har fått mye ironisk pes fra kompisene (deriblant min eks) ang. min og hans "greie". 

Han sier at vi bare må vente litt, da han ikke tror at eksen min er helt over meg enda, men at dette vil gå seg til etterhvert. Jeg ønsker på ingen måte å komme i mellom dem, og vet også at mannen det er snakk om er alt for real og god til å ville ødelegge et vennskap for ei jente. Men, vi vil jo så gjerne ha hverandre, så jeg lurte på om det kanskje finnes et par triks her? Hva kan man gjøre? Jeg er klar over at det er en veldig ubeleilig situasjon å havne i, men jeg kan jo ikke styre hva jeg føler, og har et veldig stort ønske om å bli ordentlig kjent med ham, da jeg er sikker på at det kunne blitt noe fint og seriøst. Finnes det noe JEG kan gjøre i denne situasjonen, eller skal jeg bare vente? La det ligge? Det er på en måte begrenset hvor lenge man kan flørte via meldinger og på fest før man faktisk møtes via en ordentlig date. Han er ganske beskjeden og som alle andre menn; vanskelig å forstå seg på til tider, så jeg sliter litt med å vite hvilken rolle jeg skal ta i denne situasjonen. For min del synes jeg ikke jeg skylder eksen noe som helst, men det ultimate hadde jo selvsagt vært dersom stemningen var god mellom oss alle. 

Håper på svar, selv om dette ble en liten roman! 

- Jente, 20

Hei jente som lurer på om det finnes noen triks for hva man kan gjøre når den man er keen på er bestekompisen til eksen og sier at han ønsker å vente til bestekompisen har kommet over deg!

Vel. En eller annen amerikansk standupkomiker sa en gang at en av forskjellene på menn og kvinner er at når menn blir introdusert for en dame de liker skikkelig godt, men som er "off limits" så tenker de "EI SÅNN DAME har jeg lyst på", men når damer blir introdusert for en mann de liker skikkelig godt, og som er off limits så tenker de "HAN har jeg lyst på". Jeg prøver ikke å være moralsk pekefinger eller noe sånt, jeg prøver bare å påpeke at det finnes andre menn med samme kvaliteter der ute, men som har mindre eim av minefelt og vepsebol.

Nå er jo ikke det svaret du ønsker å høre, så derfor legger jeg som premiss for videre svar at du likevel ønsker noe på gang med akkurat han.

Du bør etter min (subjektive) mening likevel tråkke litt på bremsen med å holde på med han, rett og slett fordi han selv har bedt om det. Hvis du likevel klarer å presse han til å ofre vennskapet med bestekompisen for deg så er det noe som kan backfire litt lenger ned i løypa. Han blir nemlig nødt til å bryte en av de eldste og høyst ærede kompiskodene som finnes, og når han først bryter den er det en lang og hard vei tilbake til det gode selskap i gutteklubben grei.

Selv om eksen din ikke har noe han skulle ha sagt overfor deg, med tanke på at han selv var utro mot deg, så har bestekompisen hans likevel ingen påskudd for å skulle date den ene dama i verden han ikke burde. Det er bare et halvt år siden det ble slutt mellom dere, så jeg forstår godt at han ønsker at dere venter med å date til kompisen garantert ikke har følelser for deg mer og det går an å ta det opp med han så det ikke kommer som en bombe og i verste fall føles som et svik.

Når han har bedt om å ta ting sakte for ikke å ødelegge vennskapet, er det dessverre ingenting annet du kan/bør gjøre enn å forsøke å nyte singellivet og ikke tenke så mye på han.

-Andreas

En vanlig feil kvinner gjør når de dater menn

En av de kanskje vanligste feilene jeg ser jenter gjør når de dater en fyr de liker, er at de enten later som om de ikke er interessert i det hele tatt, eller så viser de alt for mye interesse alt for tidlig.

Ofte er ansiktet hennes som limt fast i ansiktet hans og blikket hennes følger med på hver minste lille bokstav som kommer ut av munnen hans. Problemet med å vise så mye interesse så tidlig er at du mellom linjene kommuniserer at det er viktig for deg at dette skal funke, og at du er veldig klar for å treffe noen. Fyren blir rett og slett redd for å vise tegn til at han er interessert i forhold, fordi han ikke ønsker å gi "falske forhåpninger". Ta det heller rolig, fokuser på å ha det gøy og opplev ting sammen, så kicker beskyttelsesinstinktet hans inn før eller siden. Bare pass på at du ikke er overdrevent "laidback", for nesten like ofte ser jeg jenter som gjør det motsatte:

Hun prøver febrilsk å virke avslappet og rolig, i så stor grad at det blir påtatt og i verste fall oppleves som arrogant og usympatisk. Ingenting han sier imponerer henne, og det virker som hun har mer lyst til å stirre tomt ut i lufta enn å bli bedre kjent med han. Problemet her er at fyren ikke tror at jenta er interessert i han, og om hun plutselig skulle finne på å vise at hun er det tror han at det kun er fordi hun har lyst på "hvem som helst" og ikke akkurat han. Menn drømmer om å føle seg verdsatt, fordi hun har sett hvem han virkelig er og liker han for kvaliteter som er spesielt for akkurat han. Med andre ord er det en dårlig strategi å snakke om hvor klar man er for forhold (det finnes mange andre menn i verden du kunne hatt et forhold med), og unngå å gi veldig generelle komplimenter (utseende, yrke osv.) som gjelder mange andre menn. Gi heller komplimenter på ting du liker ved personligheten hans som akkurat du liker ved akkurat han. Det er kanskje verdens kraftigste sjekketriks.

-Andreas