Blir han sjalu hvis jeg klemmer på guttevenner?

Leserbrev:

Hei! Jeg er en jente! Og jeg er 25 år! Jeg syns alltid det er best å spørre gutter om råd til hvordan man skal sjekke opp gutter, for jenter skal alltid pynte på ting, framfor å si sannheten; altså at han ikke er interessert. Men ingen av kompisene mine forstår seg på sjekking, så jeg velger å spørre noen som kan det. Vær så snill og ta oppgaven med ærefrykt.

Nå er det slik at jeg har driti på draget angående han jeg er interessert i. Eller, det føles hvertfall sånn. Fra å ha flørta veldig på skolen i kanskje en måned (lange blikk, blunking, småprat, gjøre tjenester, varter meg opp, en gang gikk stemmen hans opp i falsett osv), har han blitt mer reservert. Nesten litt overlegen. Men oppmerksom? Tror jeg? Nei. Jeg er så innbilsk.

Jeg har mange kompiser. I det hele tatt så er jeg veldig komfortabel blant gutter, som venner. Jeg har også ofte hørt av venner og ekskjærste at jeg kan være i overkant flørtete. Saken er at hensikten min sjeldent er å flørte for å forføre. Jeg bare er sånn. Jeg flørter med alle, fram til jeg finner ut at jeg liker dem, og da blir jeg fullstendig tilbakestående, sier bare usammenhengende ting, hendene mine begynner å skjelve og mangel på spyttkontroll gjør at jeg gurgler. Sjarmerende? Man kan si det slik at jeg flørter aldri med de gutta jeg liker ordentlig, ordentlig godt. Så komplekst a gitt..

Denne gutten, som jeg liker veldig godt, har så langt overøst meg med mye oppmerksomhet på skolen. Jeg har likt det og lader opp motet til å spørre han med ut. Men nå overser han meg plutselig. Det føles hvertfall sånn. Kompisene hans snakker jeg ofte med, de er snille, men han har trukket seg helt tilbake. 

Først skjønte jeg ingenting, men når jeg ser tilbake på ting så begynner jeg å skjønne. Kanskje. Litt. 

Jeg ser på kompisene mine som bamsene mine. Bamser uten penis. Men nå begynner jeg å bli sinna på dem. De spolerer alt. Eller kanskje det er jeg som spolerer alt? Jeg liker å klemme og kose på alle jeg er glad i. Ut av rent vennskap. De liker å klemme og kose på meg og. Det er fint og aseksuelt. 

Men. Det er kanskje ikke så veldig attraktivt når jenta du flørter med, også ser ut til å flørte med alle andre? Jeg mener jo ingenting med det. Men kanskje han tror det? Det har hendt ofte at mens jeg har stått og pratet med han, så har bestekompisen min i klassen (JA, VI ER BARE KOMPISER; HAN ER I GANG MED EN ANNEN DAME og hun har fine pupper) kommet og massért meg lett på skuldrene. Og en annen kompis kom og strøk meg på kinnet, på en litt sånn kjærstete måte, mens han så det. Faen. Faen. Faen. Jeg legger ingenting i det, når de gjør det, for vi er en kosete vennegjeng. Rent aseksuelt. Det går an! Men hadde jeg sett han gutten være sånn med en annen jente så hadde jeg jo gitt han opp. Jeg tenker hvertfall at dette er grunen til at han trukket seg vekk.

Spørsmålet mitt er; Er det mulig å rette dette opp? Hvordan gjør jeg det? Nå prøver jeg å unngå kompisene mine når han er i nærheten. Er jeg bare verdens mest turn off jente nå? Tenker han at jeg er billig? Kanskje han egentlig er som meg? Flørter med alle, uten å mene noe med det. Er det forseint å spørre han ut? Jeg skal prøve å ikke gurgle/skjelve. Vil han si nei? Dør jeg hvis han sier nei? Svaret på det siste, veit jeg. Det er ja. Men dere kan kanskje hjelpe meg med resten.

Jeg håper dere kan ta dere tid til å svare. Da blir jeg glad. Veldig glad, tenk.

Heisann, jente som blir veldig glad hvis vi svarer!

Er det mulig å rette det opp? Ja. Hvordan gjør du det? Jeg skal forsøke å komme med noen råd:

Når en gutt "overøser deg med oppmerksomhet" er det ganske vanskelig å missforstå; han er interessert i deg, eller ihvertfall veldig nysgjerrig og synes at du er attraktiv. MEN tiltrekning er ikke hele regnestykket. Han er også nødt til å føle tillit til deg. Nærmere sagt; han må føle at han har sjans på deg og at han kan stole på deg.

Jeg er en av de som tror gutter og jenter er ganske like på de fleste områder. Vi har de samme usikkerhetene, de samme driftene og de samme behovene. Men på akkurat ett punkt tror jeg det er en ganske stor forskjell på oss, nemlig i måten vi tiltrekkes av det motsatte kjønn på og hva vi prioriterer i valg av partner. En kjønnsforskjell som er konstant over hele verden, uavhengig av kultur, er hva vi blir mest sjalu for:

Menn blir generelt mest sjalu for, og reagerer verst på FYSISK utroskap.

Kvinner blir generelt mest sjalu for, og reagerer verst på EMOSJONELL utroskap.

Hvorfor er det sånn? En evolusjonær forklaring er at menn aldri kan være 100% sikre på at de virkelig er den biologiske faren til barnet, og at menn derfor er OVERFØLSOMME for alt som hinter til at kjæresten kan finne på å være fysisk tilgjengelig for andre. Kvinner derimot vet 100% sikkert at de er moren til barnet, og trenger derfor ikke i like stor grad bekymre seg for at mannen har fysiske sidesprang, så lenge han er forelsket i henne og ikke stikker av fordi han er forelsket i noen andre. Uansett hva årsaken er, så er dette altså resultater man finner i undersøkelser over hele verden.

Hva betyr det i praksis? Jo, det betyr at menn faktisk kan "miste lysten" på jenter de først var forelska i, dersom de føler at hun er for fysisk tilgjengelig for andre menn. Det betyr ikke at du ikke kan flørte med andre, det betyr bare at det for menn oppleves verre at andre menn tar på deg, gir deg klemmer og masserer deg, enn at du faktisk flørter, ler, og til og med er synlig tiltrukket av andre menn(!).

Det betyr heller ikke at du aldri skal være fysisk med gutter i frykt for at gutter du liker skal se det. Hva du gjør før dere er "på dealern" er som regel ikke noe gutter reagerer så veldig på. Problemet er bare at hvis du er fysisk tilgjengelig (ofte lar andre gutter ta på deg) etter at dere begge har en felles forståelse om at dere liker hverandre og at dere flørter, kan det drepe den emosjonelle tiltrekningen hans. Han kan fremdeles synes du er FYSISK tiltrekkende, men utelukke deg som kjæreste. Her er selvfølgelig gutter forskjellige også, og hva som oppleves som uakseptabelt av en gutt kan være helt kurant for en annen.

Så hva bør du gjøre i praksis? Du kan fortsette å flørte med kompiser, men vær forsiktig med "fysisk flørting" når den du liker er tilstede. Hvis skaden allerede har skjedd, og du merker at han ikke er like interessert som før, er det viktig å være klar over at problemet ikke er at han ikke er tiltrukket, men at han ikke har tillit.

Tillit kan oppsummeres som at han føler at "han har sjans på deg, og at andre gutter ikke har det". Med andre ord trenger han bevis for at du liker HAN og ikke gutter generelt. Hvis du for eksempel gir han et spesifikt kompliment, for noe som bare gjelder han og som skiller han fra andre menn vil det skape tillit. Å komplimentere en mann for en egenskap som gjelder alle eller mange menn fungerer nesten mot sin hensikt, finn heller en særegenhet som kun gjelder han, og vis at du setter pris på det.

-Andreas

PS: Stemmer det at gutter og jenter er ulike på hva som trigger sjalusi? Diskutér i kommentarfeltet under!

La han få imponere deg

Ingen liker mennesker som "tror de er deilige", men hva vi faktisk liker er mennesker som er tilfreds og komfortable med seg selv og sin egen attraktivitet. Vi liker også når mennesker som er fornøyde med seg selv setter pris på oss.

Det er viktig å kunne se på seg selv som en catch. For det er du absolutt. Uheldigvis har folk flest en tendens til å la selvtilliten havne i skyggen når man møter en man liker veldig godt. Man setter seg selv i en posisjon hvor man håper på å vise seg god nok og å bli valgt, og glemmer selv å tørre å sette litt krav og lete etter noe mer å interessere seg i hos den andre.

Man må tørre å sette både krav og forventninger. Eller, en bedre måte å si det på; man må tørre å ha noen preferanser og å lete aktivt etter dem. Både fordi man skylder seg selv å være litt kritisk og kresen, men også fordi mennesker LIKER å bli kvalifisert. Da mener jeg ikke at vi vil ha en kjeks for å ha gjort et trylletriks, men det føles godt å bli satt pris på og annerkjent for noe man er flink i, noe man har kunnskap om, et prosjekt eller en ambisjon man har investert mye tid og krefter på, eller for å drive med en interesse som andre også deler eller finner spennende og interessant.

Hemmeligheten bak komplimenter som et tiltrekningselement er at vi liker å få bekreftelse på det vi føler vi fortjener annerkjennelse for (dvs mer eller mindre alt vi gjør og er interesserte i som vi investerer tid og arbeid i) fra mennesker vi liker og som vi føler at ikke gir oss anerkjennelse uansett hva vi gjør. Et kompliment fra en kjendis føles som regel bedre enn et kompliment fra en gateselger.

Å gi et kompliment er å vise interesse, men hvis man generelt sett er litt tilbakeholden på hvor mye interesse man viser så vil de komplimentene eller uttrykkene for interesse man gir være tiltrekkende. Hvis man derimot har blikket limt til personen, nikker og smiler og er enig i alt han sier og gjør, vil magien forsvinne og han vil føle at du er alt for lett å kunne få. Eller, jeg tar det tilbake; han føler at han har deg allerede og at spenningen er over.

Tillat deg selv luksusen og kvalitetssikringen av mennene du møter ved å være nysgjerrig. Tillat deg selv å bruke tid på å finne ut at "ja, han her virker som en ganske bra fyr egentlig." Bruk tid på å finne ut det som er spennende med han, ikke vær redd for å ikke like alt han sier, og heller ikke være redd for å ikke gi han noe særlig reaksjon overhodet der hvor det ikke er nødvendig: Det trenger ikke å være "kult!" eller "så spennende!" at han har tre søsken, eller at han har bodd flere steder i landet. Spar entusiasmen til der det er fortjent; både fordi du selv faktisk finner det genuint spennende, men også fordi han underbevisst ønsker å savne din begeistring for så å endelig få den.

Husk: Du er den viktigste personen i ditt eget liv. Så klart du er i en posisjon til å velge.

 - Lars