10 ting menn HATER å høre under sex!

Etter å ha snakket med en del kompiser om temaet, har jeg funnet frem til 10 setninger vi gutter ikke liker så godt å høre når vi har sex. Gutter er forskjellige, så denne lista gjelder nok ikke for alle gutter, men alle setningene jeg har funnet fremt til går igjen hos flere av kompisene mine.

Det meste på lista er jo egentlig sagt i beste mening, og jenter er stort sett veldig hensynsfulle og snille mot oss gutter, men det er noe med hvordan vi gutter fungerer som gjør at det blir feil:

1."Fortsett! Ikke stopp!"

Hensikten er jo god. Jenta vil jo bare at du skal vite at hun nærmer seg klimaks og at det du gjør føles godt. Problemet er bare at jenter ikke vet hvor vanskelig det er for oss gutter å kontrollere orgasmen vår, og hvor mye ego vi har i å "holde ut" i akkurat riktig tid. Vi gjør pusteøvelser, tankeøvelser, zen-øvelser og muskeløvelser. Vi biter oss på innsiden av leppa, teller til ti, tenker på bestemødre og matoppskrifter. Når jenta da kommer med setningen "ikke stopp" er det totalt mindfuck. Vi mister følelsen av kontroll, fokuset blir å prestere og å holde ut. Vent til du kommer til det punktet hvor orgasmen er uungåelig, og si heller: "Jeg kommer!" Det er en setning vi liker mye bedre å høre.

2. "Jeg liker best å ha lyset av jeg"

Åja. Men hva om vi liker å ha det på da? Vi gutter tennes i mye større grad av det visuelle enn det mange jenter gjør. For mange gutter er det halve opplevelsen å få se jenta naken. Sex i mørket kan være gøy som avveksling, men HELE tiden? Vi forstår at hun har komplekser for ett eller annet med kroppen sin, men vi gutter ser HELHET, ikke detaljer. For oss spiller det ikke så stor rolle om den ene puppen er litt større enn den andre, at hun har litt brede hofter eller kviser på ryggen. Vi tenner på jenter som føler seg vel med kroppen sin. Det er mye større turnoff med en jente som gjemmer seg bort.

3. "Penisen din er helt perfekt"

I utgangspunktet ikke noe feil med denne eller? Problemet er bare at ALLE gutter har usikkerheter rundt sin egen penis. Er den for liten? Er den rar? Bøyer den for mye mot venstre? For mye oppover? Nedover? Er penishodet i riktig proposjoner til resten? Å si at penisen er helt perfekt tolkes derfor litt som "Den er litt liten, men jeg synes ikke at det gjør noe asså". Det er litt som når en gutt sier "Jeg liker deg sånn du er jeg". Romantisk og fint, men i hodet til jenta hører hun "Du er jo ikke noe fin så klart, men for meg gjør ikke det noe asså". Er den stor, så si det rett ut. Er den passe, så si at den er stor. Er den liten så gi han heller komplimenter for andre ting.

4. "Jeg hadde sex med en fyr som hadde stor penis en gang, og det ble nesten FOR stort"

"Og jeg var sammen med en supermodell en gang, og hun var nesten FOR pen." I vår fantasiverden har ikke jenta hatt sex før hun møtte oss. Og vår penis er den største hun har sett. La oss få lov til å leve i fantasiverdenen vår. Det spiller ingen rolle om det er sant. Om hun så har fetish for små peniser og fobi mot store. Vi har ikke lyst til å høre om det.

5. "Er det noe galt?"

Ja, det ser du vel. Men nei, det har ikke noe med deg å gjøre. Og nei, det pleier ikke å skje ofte. Og nei, det blir ikke bedre av å prate om det. Det beste du som jente kan gjøre når en mann sliter med å få den opp er å gi han bekreftelse på at du LIKER han og at dere KOMMER TIL å ha sex senere. Det han vil høre er "Vi kan ligge å kose, og heller ha sex i morgen tidlig?" Det skjer ALLE menn en gang i blant hvis man stresser mye og er ikke et problem ved mindre det skjer hver gang over lang tid.

6. "Det gjør ingenting"

Jo, det gjør det jo. Og falsk sympati er ikke det han trenger nå. Enten det er ereksjonssvikt, at han kom for tidlig eller ikke i det hele tatt så er det noe han har lyst til å ordne opp i på egenhånd. Det eneste jenta kan gjøre for å hjelpe han er å gi han bekreftelse på at hun LIKER han, og tenner på han. Ikke ved å si det, men nonverbalt. De fleste ting menn sliter med seksuelt har både en viss fysisk komponent, og en psykisk komponent. Ofte er det prestasjonsangst eller redsel for avvisning som ligger bak, og det beste er derfor om han har mulighet til å tilfredsstille jenta på andre måter. Det verste jenta kan gjøre er å si "Det gjør ingenting" med et oppgitt og tydelig frustrert ansiktsuttrykk, for deretter å rulle seg over med ryggen til.

7. "Hva holder du på med?"

Noe vi trodde du kanskje likte. Men greit. Da prøver vi noe annet. For gutter er avvisning ekstra følsomt under sex. En mer skånsom måte å si fra at det han gjør ikke er noe du setter pris på er å si "Det er godt når du..." og heller fokusere på de tingene han gjør riktig.

8. "Nei. Jeg er ikke sånn"

Denne er litt vanskelig å forklare, men når jenta sier at hun "ikke er sånn" og at noen seksuelle aktiviteter derfor er uaktuelle, så er det akkurat som hun skaper et skille mellom deg som gutt og henne som "ordentlig" jente. Det er akkurat som om hun plutselig har fasiten på hva som er normalt og riktig, og at du nesten var en særing som forsøkte. Selv om du aldri har tenkt til å forsøke, liker gutten ihvertfall å få lov å ha fantasiene sine intakt. Et "Oi, jeg er ikke helt der enda. Men jeg utelukker det jo ikke en gang i fremtiden" lar oss få lov å fantasere videre.

9. "Ta meg hardt"

Det finnes garantert gutter som elsker at jenter sier sånne ting. Men de fleste gutter foretrekker at det er de som har kontroll, og at det er de som får lov til å ha rollen som den harde og dominante. Et "Ta meg hardt" kan være en mindfuck på mange plan. Det første man tenker er: "Tror hun at jeg tenner på at hun sier det?", deretter: "Kanskje hun ser veldig mye porno?", videre: "Kanskje hun har vært med en gutt før som tente på at hun sa sånne ting?", "Er jeg ikke hardhent nok allerede?", "Kan ikke jeg få lov til å styre litt hvor hardt eller mykt det skal være?", og tilslutt "Forventer hun at jeg skal si sånne ting tilbake?". Denne går også litt på punkt nr 1; det er vanskelig nok som det er å kontrollere egen orgasme. Det er ikke alltid man bare kan "kjøre på hardere".

10. "Hæ? Tenner du på DET?"

Eh..neida, jeg bare tulla. Og det er visst siste gang jeg forteller noen om det. JA, vi gutter er gæerne. JA, vi tenner på føtter, indianerkostymer, englevinger og katteører. Det er ikke alltid like logisk. Men det er jo egentlig kjempebra for jenter at vi gutter vet hva vi tenner på. Gutters fantasier er jo i tillegg ofte gjennomførbare i motsetning til "sex med George Clooney". Sex er intimt og man er utrolig sårbar, derfor føles avvisning av personlige fantasier ofte ekstra sårt. Igjen vil vi heller høre "Oi. Jeg er ikke helt der enda, men jeg utelukker jo ingenting en gang i fremtiden".

-Andreas

PS: Har du noen erfaringer rundt sex du vil dele? Bruk kommentarfeltet!

Hvordan si fra at man ikke er interessert?

Vi har fått et nytt leserbrev:

Hei hei!

Elsker bloggen!

Du jeg har et spørsmål til dere:)

Det har seg slik at jeg har flere gutter som er interessert i meg (som alle andre). Problemet mitt er at jeg ikke har lyst til å møte folk jeg ikke er interessert i. Når gutter spør meg om vi skal finne på noe sier jeg derfor nei hver gang. Men guttene tar ikke hintet? Og jeg har så dårlig samvittighet når jeg sier til dem på en pen måte at jeg ikke er interessert når jeg har sagt det. Kan du gi meg et tips på hva jeg bør si, og hvorfor forstår/tar ikke guttene hintet?

Hilsen Anonym 

Hei Anonym!

I et perfekt univers ville det bare vært de guttene du hadde lyst på som hadde prøvd seg. Du hadde dessuten funnet den rette ved første forsøk, og selvfølgelig kjent ekte kjærlighet ved første blikk.

Mange menn (og noen kvinner) som leser brevet ditt kan nok bli litt frustrerte over at du kaller det et problem at mange er interessert i deg. For mange er jo problemet nemlig det stikk motsatte, at INGEN er interessert i de. Likevel er det jo ingen tvil om at dette oppleves som et problem for deg, fordi du får dårlig samvittighet og føler deg kjip når du må avvise de. Det er altså et reelt problem, selv om det også kan ses som et slags luksusproblem.

Men hva sier man til gutter for å få de til å forstå at de ikke har sjans? Litt av problemet er at menn ikke er like flinke til å ta hint som det jenter er. De har ofte problemer med å forstå subkommunikasjon, hva som EGENTLIG blir formidlet gjennom det man sier. En setning som "Jeg har så mye å gjøre fremover, så jeg har ikke tid til å møte deg" betyr jo egentlig "Jeg kan komme på tusen andre ting jeg har mer lyst til enn å møte deg" men på mannespråk betyr det bare: "Jeg har ikke tid til å møte deg akkurat nå, men jeg er sikkert klar igjen om ikke så lenge". Du kan derfor ikke alltid pakke det inn, du er nødt til å si ting ganske rett ut og direkte.

Når det er sagt har jeg noen personlige tanker (som på ingen måte er fasiten) rundt det å ha guttevenner du vet at egentlig er keen på deg. Se for deg følgende tankeeksperiment:

En fyr holder på med en jente. Han vet at hun egentlig ønsker et forhold med han og at hun er kjempeforelska i han. Han er overhodet ikke forelska tilbake, og han vet hundre prosent sikkert at han aldri kommer til å gå inn i noe forhold med henne, men han synes det er digg med bekreftelsen han får gjennom å ha sex med henne. Er det etisk riktig av han å fortsette i samme spor, eller burde han avslutte?

Nytt scenario:

Ei jente har en guttevenn hun henger med ofte. Hun vet at han egentlig skulle ønske at de var sammen og at han egentlig er kjempeforelska i henne. Hun er overhodet ikke forelska tilbake, og hun vet hundre prosent sikkert at hun aldri kommer til å gå inn i noe forhold med han, men hun synes det er digg med bekreftelsen hun får. Er det etisk riktig av henne å fortsette i samme spor, eller burde hun avslutte vennskapet?

Som sagt har jeg ikke noen fasit her, men jeg oppfordrer deg til å tenke igjennom og være ærlig med deg selv om det KAN hende at du innerst inne synes det er digg med bekreftelsen det gir at guttevenner liker deg og at du (underbevisst) kanskje gir de mer håp enn du burde?

Husk at forelskelse ikke er noe man selv kan velge å skru av eller på. Derfor hjelper det egentlig lite hva du faktisk sier til noen som er forelska i deg. Istedet har jeg lyst til å introdusere deg for en "naturlov": Tidagersregelen.

Tidagersregelen er som følger:

a) Du kan ikke forvente at en person av motsatt kjønn ikke skal forelske seg i deg hvis dere møtes oftere enn hver tiende dag.
b) Du kan ikke forvente at en person av motsatt kjønn skal fortsette å være forelsket i deg hvis dere møtes sjeldnere enn hver tiende dag.

Tidagersregelen er ikke hugget i stein, og den sier ingenting om hva som garantert vil skje, men den sier noe om hva du IKKE kan forvente. Avstandsforhold er på ingen måte dømt til å mislykkes, men tidagersregelen sier noe om at avstandsforhold er litt mer usikre enn vanlige forhold. Den sier ikke at det ikke er mulig for gutter og jenter å bare være venner, men den sier noe om at du ikke bør bli overrasket om noen du tilbringer mye tid sammen med etterhvert får følelser for deg.

Så hva kan du bruke tidagersregelen til i forhold til guttevenner som egentlig er forelska i deg? Jo, du trenger bare å passe på at dere møtes sjeldnere enn hver tiende dag, så vil tidagersregelen sørge for at han forelsker seg i noen andre i mellomtiden. Lykke til!

-Andreas

P.S: Hvordan håndterer DU guttevenner som viser interesse? Diskutér i kommertarfeltet!

Hvordan få en sjenert gutt til å invitere til date

Spørsmål fra en leser:

Hei! Kom nettopp over bloggen deres. Må bare si at jeg synes den er helt genial. Får så gode svar. Vel, og så har jeg et spørsmål:

Jeg har kjent ham siden åttende klasse. Gjennom ungdomsskolen snakka vi en del på msn (som de fleste gjorde da), men ikke før tiende klasse begynte vi å møtes utenom også. Han inviterte meg til å henge med ham og vennene sine (som også var mine). Jeg var og er veldig sjenert, det må jeg si, men vi flørta da litt.. Men dette utvikla seg aldri til noe. Jeg hadde veldig dårlig selvtillit og selvinnsikt, så jeg innrømte ikke helt ovenfor meg selv at jeg likte ham. Dessuten hadde jeg fått det for meg at han var forelsket i noen andre, og prøvde å overtale meg selv om at dette var bare et vennskapsforhold. 

I første videregående begynte vi i samme klasse, men snakket ikke noe mye egentlig- kom litt i bølger. Tror jeg hadde en liten pause der, siden ting ikke helt fungerte mellom oss. Vi var jo fortsatt venner og snakket sammen på den måten, men møttes nesten aldri. Dessuten var vi ganske irriterte på hverandre av en eller annen grunn. Jeg hadde et ganske så vanskelig år ellers også, så dette kan være en av faktorene. Jeg dro til utlandet andreåret, og den beslutningen støtta han helt. Sommeren før jeg dro, dro vi også på kino sammen- men jeg var aldri sikker på om det var bare som venner eller ikke. Gjennom året snakket jeg ikke så mye med noen her hjemme egentlig, og ganske lite med ham. Men når vi snakket, sa han ting som at jeg var savnet etc. Pga dette året, lærte jeg meg mer å kjenne, og lærte meg og snakke om følelsene mine til venner. Da innrømte jeg til meg selv at jeg faktisk var ganske forelska i ham og savnet ham. 

Det må også sies at han er veldig sjenert. Han er ikke en type som snakker om/ viser følelser. Men han er veldig snill og koselig, jeg tror bare ikke han helt veit hvordan han skal forholde seg til jenter, noe jeg kan sette meg inn i jeg også. Dessuten er han ikke veldig fan av kroppskontakt/ klemmer osv, og er ganske vanskelig å lese. 

Da jeg kom tilbake, møtte jeg ham én gang før han dro på ferie i en måned. Han spurte meg da om jeg ville bli med på kino når han kom tilbake. Da løsna det litt. Vi begynte å sende mye sms-er fram og tilbake, der vi snakket om mye rart- hva vi gjorde osv… Regninga må ha vært skyhøy! 

Vi dro på kino, og dro også og spiste. Husker jeg var veeldig nervøs. Det var veldig koselig, men var veldig vennskapelig. Ikke noe kroppskontakt i det hele tatt. Men vi begynte å møtes oftere, og snakker hver dag på chat og liknende. Begge tar initiativ til å møtes, og snakke. Han er veldig interessert i hvordan dagen min har vært osv, og det er veldig koselig :) Problemet er at alt tar så lang tid.. 

Vi har møttes i flere måneder nå (kanskje én gang i uka, begge er så travle), men vi har ikke kysset (må sies at jeg aldri har hatt kjæreste før, ikke han heller). Men gradvis, så har vi begynt å ’flytte oss nærmere hverandre.’ Og nå lener vi oss på hverandre, han (og jeg) tar initiativet til hadeklem (blir alltid litt kleint), snakker om litt mer personlige ting- her om dagen tok han faktisk opp temaet forhold, da ble jeg nesten litt sjokkert. Han følger meg også hjem og betaler for meg, veldig søtt. Ikke at han er så romantisk av seg ellers. 

Det jeg ikke vet, er hvor jeg har han. Hva han faktisk tenker vi er. (Utfra deres tidligere artikler, ser jeg at dette er ganske vanlig for oss jenter- trenger definisjoner på ting, hehe) Hvor godt han liker meg. Hvorfor ting tar sånn tid? Og hvordan vi skal få til å ta det første/andre (eller hva man kaller det) steget, og kysse? 

Dette har foregått så lenge, og nå som vi har det faktumet at vi snart er ferdig på videregående hengende over oss, er jeg litt stressa. Men så tør jeg aldri gjøre noe.

Med vennlig hilsen Jente

Hei Jente!

Det du spør om her tror jeg er et veldig vanlig og frustrerende problem for mange jenter. Du møter en gutt du liker og som er sjarmerende sjenert, men desverre så gjør denne sjenertheten slik at han ikke tar noe initiativ til tross for flere tegn på at han er interessert i deg. Dere flørter litt, dere møtes kanskje til og med litt, men det skjer aldri noe avgjørende som bekrefter at han er interessert, eller som gjør at du selv kan ta ting videre. Og du begynner å lure: "Er han egentlig interessert?"

For meg virker det som at han helt klart er interessert, men at han enten er usikker på akkurat hvordan å ta ting videre (dårlig på å flørte og eskalere), og/eller er usikker på om du er like interessert i han som han er i deg (ja, gutter trenger noen ganger mange og tydelige hint før de forstår dem!).

Tingen er; eneste måten å være sikker på akkurat HVOR interessert en gutt er i deg er å se hvor mye han investerer i deg. Dette er det eneste sikre tegnet som du kan stole på. Alt annet kan i beste fall kalles forhåpninger og intuisjoner. Tar han deg med på kino er han interessert nok i deg til å ta deg med på kino. Møtes dere for å ta en kaffe sammen i byen er han interessert nok i deg til å møte deg for en kaffe i byen. Kysser han deg er han interessert nok til å kysse deg. Noen større garantier kan du dessverre ikke forvente å få, men så lenge han fortsetter å investere i deg (snakke med deg på chat, bruke penger på deg, bruke tid og energi og tanker på deg osv), så er dere i det minste på riktig vei. Og du vil jo helst at han skal investere mer i deg etter hvert som tiden går; du vil ha en progresjon hvor ting blir tatt ett skritt videre og ikke står på stedet hvil. Det kan hjelpe å tenke på interesse som at det finnes i flere grader, og at følelser og interesse må utvikles gjennom stadier fremfor å være noe svart-hvitt, "enten så er han keen eller ikke".

Det du kan gjøre for å se om han har nok følelser til å ta ting videre er å gi han en "invitt" til å gjøre det. Det vil si at han må forstå at det er greit for deg om han tar initiativ for å investere mer i deg. Du kan egentlig se på det som å gi han et klarsignal som ikke kan feiltolkes, men som samtidig overlater ansvaret til han. For eksempel kan du si til han, enten på chat eller ansikt til ansikt når samtalen er på et hyggelig høydepunkt: "Hvis du hadde bedt meg med ut på en date en gang så hadde jeg nok sagt ja". Da viser du både interesse, du oppforderer han til å investere tid, energi og følelser i en retning som du selv er mer interessert i, og alt det uten at du selv tar initiativet til det; du gir han bare klarsignalet slik at han kan gjøre det selv, hvis han har lyst. Det er veldig befriende for menn, og øker tiltrekningen til jenta vi liker, hvis vi føler at vi kan gjøre valgene og ta initiativet selv.

- Lars (liker å ta initiativet selv)