Vi vet intuitivt at mennesker som smiler er i et godt humør og føler seg bra, men det er færre som er klar over at det også går den andre veien. Det er en direkte kopling mellom hjernen din og kroppsholdningen din og ansiktsmimikken, og det gjør at du ikke nødvendigvis må være glad først for å kunne smile eller gå rak i ryggen. En person som begynner å smile oftere enn hva hun pleier vil også oftere føle seg glad. Nå sier jeg ikke at du skal gå rundt å glise eller å aktivt smile store falske smil (da bruker du heller ikke de riktige musklene i ansiktet som sender signal til hjernen og starter produksjonen av lykkestoffene), men hvis du tenker på noe som gjør deg glad og trekker litt på smilebåndet (holder masse om det er et skjevt lite smil) så er du godt på vei. Det er en grunn til at optimister ofte er lykkeligere enn pessimister. Bruker du tiden din på å tenke på det som gjør deg glad og det du vil ha mer av fremfor å dvele ved det som gjør deg trist så vil du også ta mer ansvar for din egen lykke. Altså, det er lov å sørge og å ha dårlige perioder, men hvor lenge vil du at det skal gå ut over livskvaliteten din?
Vi oppfatter også glade mennesker som mer attraktive. Du ser penere ut når du er glad, og vi ønsker å omgås glade mennesker. Humør smitter, vi vil heller være med mennesker som drar oss opp fremfor de som drar oss ned, og vi føler oss også tryggere blant folk som er glade.
Innlegg
